20 kroner..

Det står en liten jente på kjøkkenet, hun har store grønne øyne, mørkt langt hår med små krøller i tuppene. Hun ser på det lille kjøleskapet som står der, hun går bort å åpner det, det er tomt, helt tomt, hun ser bare lyset som lyser opp kjøleskapet.

Üte skinner sola, det er sommer og varmt. Rundt hjørnet på den store grå blokka kommer den lille jenta sykklende. Sykkelen er rosa med 3 hjul, bak på sykkelen har hun en liten lasteplan, i lomma har hun 20 kr. Hun sykkler langs gangstien lykker øynene et lite øyeblikk å kjenner sola varmer henne i ansiktet, deilig.

I veikanten er det masse løvetann, den lille jenta syns de er veldig fine der de står å soler seg i sola.

Etter å ha sykklet et lite stykke kommer hun til butikken. Hun parkerer den rosa 3 hjulsykkelen sin utfor inngangen. Hun tar handa si ned i lommen for å kjenne at 20 kroningen ennå er der, å det er den.

Inni butikken går den lille jenta å finner 1 liter melk, 1 brød og en liten rund leverpostei, akkurat som mamma sa. Hun går til kassen og må stå på tå for å få opp de 3 varene hun har. Hun smiler fint til kassadama. "Da blir det 21 kroner" sier kassadama. Hun ser på 20 kroningen hun har i hånda. "Er dette nok?" sier den lille jenta. Butikkdama kikker på mynten hun har i handa." Du mangler nok 1 krone lille venn." sier butikkdama. Den lille jeta ser bekymret ut, men før hun vet ordet av det kommer det en gammel mann å gir butikkdama 1 krone, pakker varene til den lille jenta i en pose. "Værsegod lille jente"sier mannen. Den lille jenta ser på han med store øyne og smiler, "Takk!"

Vel ute legger hun varene sine på lasteplanen og sykkler hjem ganske så fornøyd. Nå kan hun sykkle hjem å spise god brødskive med leverpostei på og drikke et glass iskald melk.
Å neste gang hun åpner kjøleskapet ser hun ikke bare lyset, men 1 liter melk og 1 leverpostei.
                                                                                                                                       Christine Boganes  

Barns bekymringer kan fort bli mangen, selv var jeg bare 4 år. Vis du kjenner noen som ikke har så mye, strekk ut en hjelpende hånd, det skal så lite til .