Da vi kom til Amsterdam skulle vi bytte fly og hadde ca 2 timer ventetdi, topp tenkte vi, da rekker vi akkurat aa spise litt mat for flyet gaar. Vi var paa vei inn i flyet da vi ble stoppet, fikk beskjed om aa gaa tilbake til venteomraadet. Etter 1,5 timer i venteomraadet fikk vi beskjed om at flyet kunne ikke ta av pga teknisk feil. Videre fikk vi beskjed om aa gaa aa booke om billettene vaare. Vi sparng avsted og kom ganske langt frem i koen, noe som resulterte til at vi maatte videre springe ( med 3 barn) til gaten. Vi rakk det flyet. Minuset varat vi maatte innom Montreal. Etter 7 timer lander vi i montreal. Vi finner ut at det er bare 30 min til neste fly gaar, og Mrs Boganes begynner aa stresse. Vi gikk forst gjennom costoms som sende oss videre til Immigration ( skumle greier) saa springe ned for aa se om det var noe av bagasje som kom med flyet, det var det ikke, saa for aa springe aa fylle ut ett missing bagage form, saa gjennom toll, sjekke inn paa nytt uten bagasje. Fra der faar vi hjelp av ei som jobber paa flyplassen for Westjet som hjelper oss gjennom sikkerhetskontrollen. Etter det var det bare aa grabbe hendene til barna aa egentlig springe for livet for aa komme med flyet. Svett aa fel rakk vi det. Siste mann inn paa flyet, det er jo alltid kult. Litt mindre kult blir det nar vi faar vite at flyturen tar 5 timer, aa vi hadde ikke spist paa mangen timer, aa paa denne flighten hadde de ikke noe serlig mat. Men barna sovna fort saa vi klarte oss.
Da vi endelig kom fram til Vancouver var klokka blitt 21.30, aa det vil si at v ikke rakk den ferjen vi skulle ta over til oya der hvor vi skulle ende. Fra forste stund var alle veldig behjelplig. Vi er saa takknemlige aa vi har mye aa leare. Paa flyplassen i vancouver ble vi kjort i golfbil til flyplassen hotel, som by the way var ett Fairmont Hotel, det var rene luksusen. Stort godt rom, den beste servicen du kan tenke deg, til en helt vanlig norsk pris, det likte vi ! Vi slappa av der over natta med mat, en etterlengta dusj, bada barna og kjopte oss nye t-shorter, for ja, bagasjen den kom aldri. Vi hadde ett fantastisk opphold.
Saa kom dagen da vi endelig skulle ta den siste etappen til vaar Final destenation, Sidney BC, Vancouver Island. Aa ironisk nok, saa var det faktisk billigst aa ta en lang svart Limosine. Skulle trodd vi var millionaerer. Barna koste seg virkelig. Herr og Fru Boganes, ja vi saa paa hverandre aa bare smilt, Vaar drom, ja den har godt i oppfyllelse.
Saa der var historien om den lange reisen, vi er vel framme og prover aa komme fort i orden, saa folg med, det kommer saa mye mer ...
Have a nice day people !!
KONGE!!! rett å slett! dåkke e så kule så jør dette, å ikje minst superheldige som får d t!
SvarSlettHotellet såg smashing ut! Der du sitte i slåbråkken å hådkle rundt håret å spise i suiten! Å ikje minst LIMOSINE! LUXUS! Det e litt av någen minner dåkke gir ungene dåkkers! Fantastisk! Take care :) KLEMMMMMMM
Så kjekt å høre at dere var kommet trygt fram:) Dere er gode! Kos dere masse!!!-carmen-
SvarSlettGamla tantå blir heilt rørt av detta....
SvarSlettKooos dokke, klem fra Kari Anne
For ein tur! Dåkke e goe! Godt dåkke fekk sove på det gode hotellet...eit rom i herberget :-) Ser at dåkke har begynt å komma dåkke i orden med møbler og ikea-tur - good! Kos dåkke masse og lykke te vidare :-) Klem Marie
SvarSlett